Grafiske romaner

Det siste året har jeg lest et par «grafiske romaner». Dette er rett og slett lange tegneserier, gjerne med finere tegninger og mer avanserte historier enn vanlige tegneserier (i hvert fall synes jeg det). Jeg hadde en periode på barneskolen da det eneste jeg leste var Donald Pocketer, så egentlig skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte å glemme hvor gøy det kan være å lese tegneserier! Her er de tre jeg har likt best så langt av det jeg har lest:

Nimona av Noelle Stevenson

Denne boka oppdaget jeg faktisk fordi jeg lenge hadde fulgt Noelle Stevensons blogg. Hun tegner utrolig fine og morsomme tegninger, og Nimona var akkurat så bra som jeg trodde den skulle være. Den handler om ei jente, Nimona, som kan gjøre seg om til alle slags dyr (!). Hun erklærer seg selv som sidekicken til superskurken Lord Ballister Blackheart, og sammen skal de kjempe mot Sir Ambrosius Goldenloin og «The Institution of Law Enforcement and Heroics». Den er full av gale vitenskapsmenn, magi og erkefiender og er forfriskende og morsom. Jeg elsker Stevensons tegninger, og jeg koste meg skikkelig da jeg leste denne! 6/6 bokfinker, prima!

Pyongyang: A Journey in North Korea av Guy Delisle

Dette er en reisedagbok av en ekstremt spesiell og kanskje litt skremmende reise. Delisle dro til Nord-Korea fordi han jobbet med animasjon og skulle jobbe to måneder i noe som heter SEK Studio. Nord-Korea er jo et veldig fascinerende land, og det var kjempeinteressant å se hvordan det er å reise dit som turist. Tegningene hans er veldig søte, og han skriver om så mange ekstremt surrealistiske og rare situasjoner at boka blir komisk til tross for sitt seriøse tema. Anbefales!
5.5/6 bokfinker

 

This One Summer av Jillian og Mariko Tamaki

I denne boka møter vi Rose og Windy som er ferievenner. De har nabosommerhus ved Awago Beach, og er sammen hver sommer. Denne sommeren er litt annerledes enn de tidligere, for foreldrene til Rose krangler masse og i tillegg foregår det et skikkelig drama blant tenåringene i byen. Det jeg likte så utrolig godt med denne, var at de klarte å få fram sommerfølelsen så veldig godt. Den fikk meg til å lengte enda mer etter sommer, strender og dager der man ikke trenger å gjøre noe som helst. Tegningene var utrolig fine, og historien lett og sommerlig. Jeg likte den skikkelig godt! 5/6 bokfinker

 

Leseåret 2016

Godt nyttår, alle sammen!

Kanskje du husker innlegget Leseåret 2015 fra i fjor? Det er kanskje ikke så overraskende at vi ikke nådde alle målene våre, men det var uansett morsomt å ha noe å strekke seg etter! Derfor har vi gjort som i fjor og tenkt gjennom hva som er våre lesemål for 2016.

 

«I 2016 har jeg lyst til å lese akkurat det jeg har lyst til, og ikke bøker jeg leser bare fordi man burde ha lest dem. Vil lese bøker jeg blir inspirert av! «ungdomslitteraturen» føler jeg meg i hvert ferdig med, og det meste er gitt bort til loppis. Gleder meg til å finne nye ynglingsforfattere og bøker!» – Anna

«2016 blir et annerledes år, skal flytte hjemmefra (hæ??) og finne ut av mange ting, så jeg tenker i år at jeg skal lese akkurat det jeg har lyst til å lese til enhver tid. Setter meg med andre ord ikke noen spesielle mål med antall bøker eller type bøker, men kjenner jeg meg selv rett blir det nok x antall bøker om unge folk som prøver å finne seg selv (eller andre folk kanskje) og nostalgiske oppvekstromaner. Kanskje et mål for meg kan være å lese litt variert. Uansett håper jeg på at 2016 blir et vellykket leseår!» – Eirin

«I fjor leste jeg 50 bøker, så i år øker jeg målet fra 25 til 40. Sjangermessig har jeg lyst til å lese mye forskjellig, og kanskje lese mer sakprosabøker. Jeg har også tenkt til å printe ut årets Ultimate Reading Challenge, bare for å se hvor mange jeg klarer å fullføre. Så klart er også et mål å skrive mer her på Bokfinkene!»  – Hanna

«Mitt lesemål for 2016 er å komme meg gjennom mange av klassikerne som ligger på hylla. Jeg har ikke et bestemt antall bøker jeg ønsker å lese, men håper selvfølgelig på å lese så mange som mulig! I tillegg vil jeg også prøve meg på en del franske bøker (gjerne noen av klassikerne!), med tanke på at jeg skal studere i Frankrike neste år. Generelt håper jeg på å komme gjennom de bøkene jeg har hatt altfor lenge uten å lese, og samtidig finne mange nye, dritkule romaner, diktsamlinger, noveller, og alt mulig annet det er mulig å lese.» – Tuva

 

Billige bøker!

Neste fredag er «black friday», og da er det mulig å gjøre noen skikkelige bokkupp! I denne videoen deler Reagan fra PeruseProject sitt beste tips i den anledning:

Her er siden hun snakker om (de shipper til Norge). 🙂

 

«Denne MÅ man ha lest!»

Vi har alle fått kommentarer som «Denne MÅ man ha lest!» før. Kommentaren kan være fantastisk irriterende. Særlig når du ligger henslengt foran tven, har tre påbegynte og nedstøvede bøker på nattbordet og ikke orker tanken på å åpne en ny en- i hvert fall ikke en såkalt klassiker. Når det er sagt, kan det være ganske fint også. Når det kommer fra den snille damen bak disken på Bislet Bok for eksempel. Og du ser at hun mener det oppriktig, uten noe som helst tegn til nedlatenhet.

Uansett. Her er de «Denne MÅ man har lest!» jeg har fått den siste tiden, men som jeg ennå ikke har lest:

Catch 22

Catch 22 er en roman skrevet av Joseph Heller, og er regnet som en av de mest kjente antikrigsbøkene etter andre verdenskrig. Vi følger karakteren Yossarian og kameratene på et militærsykehus i Italia, og i krigen.

 

 

Genanse og verdighet

Denne er skrevet av Dag Solstad, en forfatter som sikkert er godt kjent for mange allerede. Handlingen følger en middelaldrene lektor ved Fagerborg videregående skole, som føler seg både utenfor og forlatt i samfunnet. Romanen har fått god omtale, og er et godt sted å starte, om man ikke har lest noe av Dag Solstad ennå.

 

The Great Gatsby

The Great Gatsby er F. Scott Fitzgeralds tredje bok, og er også den som regnes som den største prestasjonen i hans karrière. Den foregår i Amerika på 1920- tallet, og følger den rike Jay Gatsby, skjønnheten Daisy Buchanan og overdådige fester. Så absolutt regnet som en klassiker.

 

The Specialist

Denne er nok hverken en klassiker eller en typisk «må ha lest»- bok. Pappa mente nå likevel at den må leses. Knappe 30 sider om en mann som har spesialisert seg på å bygge doer.

Wrap up: Boktober

Nå er oktober så godt som ferdig, og det er på tide å oppsummere hvordan boktober-lesingen min gikk:

Uke 1 – The Moth 
The Moth er basert på et Amerikansk fenomen: arrangementer der hvem som helst som har opplevd noe spesielt, kan fortelle sin historie foran et publikum. Boka inneholder det direktørene anser som de 50 beste historiene som har blitt fortalt. Alle historiene er sanne, og alle blir fortalt av den personen som selv har opplevd det.

Det som var utrolig kult med The Moth var at historiene var så veldig forskjellige. Noen av mine favoritter var historien om en lege som ble kontaktet og måtte dra til India for å behandle Mor Theresa, Hemningways bokredaktør som ble med ham til Spania og endte opp som tyrefektervikar, astronauten som fikset Hubbleteleskopet og rapperen som ble kjempefan av Sarah McLachlan. Kjempekul og annerledes bok, jeg anbefaler den virkelig! 6/6 bokfinker

Uke 2 – Mummipappa på eventyr av Tove Jansson 
Mummipappa på eventyr er Mummipappas memoarer der han forteller om sin ungdom. Perfekt bok å lese under et teppe med en kopp te til, og skikkelig høstkoselig. Hvis du ikke har lest noen av de ordentlige mummibøkene, så gjør det! De er så hyggelige og fine, og Tove Janssons tegninger er best. Tror ikke det er så mye mer å si egentlig.
6/6 bokfinker

Uke 3 – The Rest of Us Just Live Here av Patric Ness
Denne boka handler om en gjeng ungdomer i en liten, Amerikansk by som ikke er de utvalgte. Mystiske ting skjer rundt dem, men hovedpersonene vet aldri helt hva fordi det ikke egentlig er dem det skjer med. Noe jeg likte veldig godt, var at hvert kapittel begynte med et lite sammendrag av hva de utvalgte drev med, og resten av kapittelet handlet om «vår» gjeng. Derfor visste jeg som leser mer av det som foregikk enn hovedpersonene, og det var ganske artig.

The Rest of Us Just Live Here skiller seg fra andre ungdomsbøker jeg har lest med liknende temaer (mystiske sci-fi-aktige ting skjer med byen, ungdommene må redde dagen) fordi fokuset ikke var på alien-dramaet, eller hva det nå var, men på personene som sto utenfor. En annen ting jeg likte var at karakterene var ganske realistiske og forskjellige, og ikke overforenklet, som jeg føler de noen ganger er i ungdomsbøker. Hvis du ser etter noe lettlest, underholdene og litt annerledes, anbefaler jeg The Rest of Us Just Live here. 🙂
4,5/6 bokfinker

Uke 4 – The Children Act av Ian McEwan
Den siste uka trodde jeg ikke kom til å bli noe problem, særlig fordi The Children Act er en ganske tynn bok, men plutselig hadde jeg kjempemye annet jeg måtte gjøre. Derfor jeg må innrømme at jeg ikke har kommet lengre enn halvveis i denne. Men, men.
Boka handler om Fiona Maye som er dommer i høyesterett i London og jobber med familiesaker. Når hun får problemer i ekteskapet, fokuserer hun enda mer på arbeidet, og spesielt på saken hun jobber med akkurat nå: en 17 år gammel gutt med leukemi som nekter å motta blodoverføring fordi han er Jehovas vitne. Så langt er den veldig bra!

Alt i alt føler jeg disse boktobergreiene funket ganske bra! Jeg fikk lest mange bra bøker, og jeg kom ut av lesestoppen jeg var i, og det var jo egentlig målet. Anbefaler å gjøre noe liknende hvis du trenger motivasjon for å lese! 🙂

Morgon og Kveld av Jon Fosse

«Eit barn, som skal heite Johannes, og bli fiskar, blir født.

Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr.»

Takk, tenkte jeg, etter å ha lest bakpå boka jeg skulle til å begynne på. Der røpet de jammen meg hele handlingen i to setninger. Da sparte de meg for tida jeg ville brukt på å lese boka selv. Jeg bestemte meg nå likevel for å lese den. Og en ting oppdaget jeg i hvert fall: Det var ikke handlingen i boka som hadde noe å si for leseropplevelsen. Dette er en absurd, annerledes og velskrevet bok.

I romanen «Morgon og Kveld» av Jon Fosse møter vi Johannes. Boka er delt inn i to deler, der den første består av Johannes` første leveår, og den andre delen av Johannes` siste leveår. I andre del av boka, som utgjør den største delen, følger vi Johannes gjennom hans vanlige gjøremål en hel dag. Etter hvert avdukes det at det er hans siste dag på jorden. Hva som er virkelighet og hva som ikke er det, er iblant vanskelig å skille. Jeg mistenker at det er meningen at ikke alt skal besvares. Man skal med andre ord få sitte og gruble litt.

Skildringene av ensomheten og melankolien er det i hvert fall ikke noe å si på. Det skal godt gjøres å ikke bli litt trist selv når den ensomme dagen til Johannes beskrives. Der han sitter alene ved kjøkkenbordet med kaffekoppen og lurer på hvorfor kona Erna ikke lenger sitter der med ham.

Mye viktigere enn handlingen er språket og skrivestilen som er brukt. For mange er kanskje Fosses karakteristiske skrivestil kjent og ferdig snakket. Det var den ikke for meg. Det slo meg med en gang hvor lett språket flyter og hvor rytmisk det er. Og jeg var godt uti boka før jeg tenkte over at det var en stund siden jeg så et punktum. Eller om jeg hadde sett et i det hele tatt.

Når det gjelder «Morgon og Kveld» og Jon Fosses romaner generelt er det sagt og tolket mye før. Jeg anbefaler likevel alle som ikke allerede har gjort det å oppdage denne boka på sin egen måte!

6/6 bokfinker

Everything is Illuminated (2002) av Jonathan Safran Foer

Jonathan er en amerikansk jøde på leting etter jenta som reddet bestefaren hans fra nazistene. Han reiser til Ukraina på jakt etter landsbyen Trachimbrod, og med seg på reisen får han oversetteren Alex, hans blinde bestefar og den seksuelt frustrerte hunden deres Sammy Davis Junior, Junior. Med den blinde bestefaren som sjåfør, setter de seg i en gammel, råtten bil for å løse familiens store mysterium fra 2.verdenskrig. Gjennom en tidsreise fra 1791 og fram til i dag, via brev, utdrag fra roman og skildringer, er vi med på en hysterisk morsom og grusomt trist historie om forfedre og deres hemmeligheter.

Everything is Illuminated er fortalt gjennom Alex, den ukrainske oversetteren med forkjærlighet for Amerika og det engelske språket. Det virker som om Alex har lest Oxford Dictionary usedvanlig godt — herregud, han har et helt sinnsykt ordforråd! — men han vet ikke helt forskjellen på ord man skal og ikke skal bruke. Han blander akademiske ord inn i den dagligdagse talen, og lager nye, vittige uttrykk for de enkleste handlinger; å sove er «to manufacture Zs» og å slå an en vits er «to make a funny». Alex, som i utganspunket er en veldig underholdende karakter, gjør boka enda mer morsom ved å skape et helt absurd språk. Jeg måtte flere ganger ta pauser i lesingen fordi jeg ikke klarte å slutte å le. Det er blant annet en scene med en potet som er helt vill, og jeg måtte trekke på smilebåndet hver gang Alex spiste «humble pie».

“I am always sad, I think. Perhaps this signifies that I am not sad at all, because sadness is something lower than your normal disposition, and I am always the same thing. Perhaps I am the only person in the world, then, who never becomes sad. Perhaps I am lucky.”

Selv om Everything is Illuminated er sprø, komisk og artig, er den også helt grusomt trist. Alle historiene fra krigen, forfedrene til Jonathan, karakteren Brod (!!!!) — helt forferdelig. Helt jævlig. Trist. Fælt. Kommer ikke på fler ord for å beskrive det. Everything is illuminated er litt som en krigsroman, men fokuserer heller på det som skjer rundt krigen, i stedet for det som foregår på slagmarken. Det er utrolig hvor mye forferdelig som kan skje i en liten shtetl på landet i Ukraina og hvor mange skjebner som avgjøres. Jonathan Safran Foer klarer å gjøre de mest dagligdagse ting rørende, og beskriver mennesker i sorg på en usedvanlig god måte!

5/6 bokfinker

Boktober 2015

September var en elendig lesemåned for min del. Først leste jeg A family daughter av Maile Meloy, så Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (Anna skrev fint om den her). Begge er ganske små bøker, og jeg ble ferdig med dem kjapt. Etter dem stoppet det helt opp, og jeg klarte ikke å lese noe mer. Det var vel særemnet som tok opp all plassen i hodet mitt. Nå som oppgaven er levert, har jeg lyst til å begynne å lese igjen! For å gjøre det, har jeg tenkt å ta del i «Boktober». Det vil egentlig bare si at man prøver å lese én bok for hver uke i oktober. Dette er bøkene jeg har tenkt å lese (min TBR, hehe):

• Uke 1: The Moth av Catherine Burns
• Uke 2: Mummipappa på eventyr av Tove Jansson
• Uke 3: The rest of us just live here av Patric Ness
• Uke 4: The Children Act av Ian McEwan

De er 4 veldig forskjellige bøker, så jeg tror de vil klare å få meg engasjert i bøker igjen. Jeg skal prøve å legge ut en omtale hver uke, så får vi se om jeg klarer å følge planen!

Egenmäktigt förfarande og Utan personligt ansvar

Ester Nilsson — poet, essayist og håpløs romantiker — er hovedkarakteren i Lena Anderrsons Egenmäktigt förfarande (2013) og Utan personligt ansvar (2015). Anderssons romaner er i stor grad historier om Ester og kjærligheten, hvordan hun utvikler vanskelige forhold til distanserte og vaklende kunstmenn som aldri klarer å bestemme seg hvor hva de vil ha. Disse mennene heter Hugo Rask og Olof Steen. 

Ester Nilsson har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er sjeldent jeg kommer over karakterer så livaktige og ekte, som får meg til å le og gråte, og som sier så mange kloke ting på en gang! Jeg får så vondt av Ester, for jeg ønsker henne alt godt i verden. Hun forelsker seg så fort at hun ikke rekker å tenke rasjonelt om følelsene sine, og selvfølgelig i menn hun ikke forstår seg på. Hugo Rask og Olof Steen er kanskje de mest vaklende og frustrerende mennene jeg har kommet over i bøker noen sinne. Begge er å så uklare i signalene at hvilken som helst tolk ville hatt problemer med å forstå dem!

Jeg synes Lena Andersson skildrer forhold mellom mennesker på en fantastisk måte. Selv nesten 20 år yngre enn Ester, klarer jeg å kjenne meg igjen i det hun skriver. Framstillingen hennes av forelskede mennesker er spot on når hun rører ved emner som lengsel, forvirring og ulykkelig kjærlighet. Jeg vil virkelig anbefale den alle mulige folk, og oppfordrer til å lese den på svensk!

5/6 bokfinker

The Girl on the Train av Paula Hawkins

I sommer hadde jeg tid til å lese en god del, og et par av bøkene hørte jeg på som lydbøker. Det er egentlig utrolig behagelig, og ikke minst praktisk! Selv blir jeg veldig lett bilsyk, så å lese i bil eller buss er vanligvis ikke noe jeg driver med. Lydbøker fungerer derimot kjempebra! Når man går, eller når man ligger på stranda, er det også supert.

Den beste lydboka jeg hørte på i løpet av ferien, var helt klart The Girl on the Train av Paula Hawkins. Boka handler om Rachel, som hver dag når hun tar toget til jobb, ser inn til et par som spiser frokost. Hun kaller dem «Jess og James», synes de er perfekte, og etter hvert føler hun nesten at hun kjenner dem. En dag når toget stopper, ser hun noe som sjokkerer henne, og når «Jess» kort tid etter meldes savnet, går Rachel til politiet. Problemet er at Rachel har et drikkeproblem, så ikke bare tas hun ikke seriøst av politiet, men hun sliter også med å huske hva som egentlig skjedde selv.

Det som jeg synes funket så utrolig bra med lydboka, var at historien leses av tre forskjellige kvinner. Den ene leser som Rachel, den andre som «Jess» og den siste som Rachels eksmanns nye kjæreste. Oppleserne har veldig forskjellige stemmer, så jeg tror det gir karakterene enda mer personlighet enn om man leser boka på vanlig måte.

En annen ting som var utrolig bra med The Girl on the Train, var oppbygningen. Fordi perspektivet bytter og historien hopper fram og tilbake i tid, holdes spenningen hele veien ut. Dessuten er det utrolig frustrerende at Rachel ikke klarer å huske det hun bør huske, og fordi hun ikke selv vet helt hva hun vet, blir man som leser veldig ivrig på å finne det ut.

Anbefaler The Girl on the Train veldig, og spesielt lydbokutgaven (jeg hørte den på Storytel, men den finnes sikkert andre steder også)! Vanligvis er jeg ikke så glad i krim, men denne likte jeg virkelig. 🙂

5.5/6 bokfinker