Everything is Illuminated (2002) av Jonathan Safran Foer

Jonathan er en amerikansk jøde på leting etter jenta som reddet bestefaren hans fra nazistene. Han reiser til Ukraina på jakt etter landsbyen Trachimbrod, og med seg på reisen får han oversetteren Alex, hans blinde bestefar og den seksuelt frustrerte hunden deres Sammy Davis Junior, Junior. Med den blinde bestefaren som sjåfør, setter de seg i en gammel, råtten bil for å løse familiens store mysterium fra 2.verdenskrig. Gjennom en tidsreise fra 1791 og fram til i dag, via brev, utdrag fra roman og skildringer, er vi med på en hysterisk morsom og grusomt trist historie om forfedre og deres hemmeligheter.

collageJONFEN

Everything is Illuminated er fortalt gjennom Alex, den ukrainske oversetteren med forkjærlighet for Amerika og det engelske språket. Det virker som om Alex har lest Oxford Dictionary usedvanlig godt — herregud, han har et helt sinnsykt ordforråd! — men han vet ikke helt forskjellen på ord man skal og ikke skal bruke. Han blander akademiske ord inn i den dagligdagse talen, og lager nye, vittige uttrykk for de enkleste handlinger; å sove er «to manufacture Zs» og å slå an en vits er «to make a funny». Alex, som i utganspunket er en veldig underholdende karakter, gjør boka enda mer morsom ved å skape et helt absurd språk. Jeg måtte flere ganger ta pauser i lesingen fordi jeg ikke klarte å slutte å le. Det er blant annet en scene med en potet som er helt vill, og jeg måtte trekke på smilebåndet hver gang Alex spiste «humble pie».

“I am always sad, I think. Perhaps this signifies that I am not sad at all, because sadness is something lower than your normal disposition, and I am always the same thing. Perhaps I am the only person in the world, then, who never becomes sad. Perhaps I am lucky.”

Selv om Everything is Illuminated er sprø, komisk og artig, er den også helt grusomt trist. Alle historiene fra krigen, forfedrene til Jonathan, karakteren Brod (!!!!) — helt forferdelig. Helt jævlig. Trist. Fælt. Kommer ikke på fler ord for å beskrive det. Everything is illuminated er litt som en krigsroman, men fokuserer heller på det som skjer rundt krigen, i stedet for det som foregår på slagmarken. Det er utrolig hvor mye forferdelig som kan skje i en liten shtetl på landet i Ukraina og hvor mange skjebner som avgjøres. Jonathan Safran Foer klarer å gjøre de mest dagligdagse ting rørende, og beskriver mennesker i sorg på en usedvanlig god måte!

Karakter 5

5/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s