Ester Nilsson — poet, essayist og håpløs romantiker — er hovedkarakteren i Lena Anderrsons Egenmäktigt förfarande (2013) og Utan personligt ansvar (2015). Anderssons romaner er i stor grad historier om Ester og kjærligheten, hvordan hun utvikler vanskelige forhold til distanserte og vaklende kunstmenn som aldri klarer å bestemme seg hvor hva de vil ha. Disse mennene heter Hugo Rask og Olof Steen.
Ester Nilsson har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er sjeldent jeg kommer over karakterer så livaktige og ekte, som får meg til å le og gråte, og som sier så mange kloke ting på en gang! Jeg får så vondt av Ester, for jeg ønsker henne alt godt i verden. Hun forelsker seg så fort at hun ikke rekker å tenke rasjonelt om følelsene sine, og selvfølgelig i menn hun ikke forstår seg på. Hugo Rask og Olof Steen er kanskje de mest vaklende og frustrerende mennene jeg har kommet over i bøker noen sinne. Begge er å så uklare i signalene at hvilken som helst tolk ville hatt problemer med å forstå dem!
Jeg synes Lena Andersson skildrer forhold mellom mennesker på en fantastisk måte. Selv nesten 20 år yngre enn Ester, klarer jeg å kjenne meg igjen i det hun skriver. Framstillingen hennes av forelskede mennesker er spot on når hun rører ved emner som lengsel, forvirring og ulykkelig kjærlighet. Jeg vil virkelig anbefale den alle mulige folk, og oppfordrer til å lese den på svensk!
5/6 bokfinker
BOKFINKENE 