Tar farvel med House of Night

Da jeg gikk i sjuendeklasse, fikk jeg en bok av mamma. Det var den første boka i en ny ungdomsserie og het Merket. Litt før hadde jeg prøvd å lese Twilight-serien, men likte den ikke noe særlig. Derfor ble jeg skeptisk da jeg fikk vite at House of Night også handlet om vampyrer, men allikevel ville jeg gi den en sjanse. Jeg ante virkelig ikke hva det var jeg egentlig bega meg ut på da jeg begynte på denne serien. Det er flaut å si at jeg nå har lest alle 12 bøkene i serien. Ja, du leste riktig. 12.  (Jeg klarte dessverre ikke å finne et bilde med alle 12 bøkene, men her er de 10 første)

Så hva er det egentlig denne serien handler om? I første bok møter vi seksten år gamle Zoey Redbird, en helt vanlig amerikansk tenåring fra Oklahoma. Boka begynner med at hun blir «merket» (får en halvmåne i panna), og dermed blir hun til en vampyryngling. Hun må flytte til House of Night, internatskolen for vampyrer, og hele livet hennes forandres. Hun går fra å ha bekymringer om skole og venner, til å bekymre seg for om kroppen hennes vil takle forvandlingen til vampyr. Ynglingene kan nemlig dø. Det viser seg også at Zoey er mer spesiell enn de andre vampyrene, blant annet er hennes halvmåne fargelagt, mens de andre ynglingenes er tomme. Ooo, stilig, kult, spennende, eller hva?

De første to-tre bøkene var faktisk ikke så ille, i alle fall synes ikke mitt tolvårige selv det. Jeg ble skikkelig hekta, og en periode var jeg veldig inne i og engasjert i hele universet. Dessverre må jeg si kvaliteten på bøkene sankt betraktelig etter bok 3. P. C. og Kristin Cast hadde allerede planlagt at serien skulle bli 12 bøker lang. Jeg merket at selv om de kanskje visste hvordan den skulle slutte, hadde de ikke lagt like mye innsats i planleggingen av de miderste bøkene. Og med midterste mener jeg bok 4-11. Det skjer utrolig lite, og flere av bøkene føltes helt unødvendige for hovedhandlingen i serien. HoN (jadda, serien har en fancy forkortelse) kunne fin ha vært kuttet ned til f. eks. 6 bøker.

Karakterene er heller ikke særlig imponerende. Som så mye annet ved denne serien, funket de greit i starten, men etter hvert blir det veldig tydelig hvor enkle de er. Romansene i bøkene er veldig urealistiske, og her snakker vi ikke bare trekantdramaer. Neida, House of Night tar YA-romantikken til nye høyder med sine femkantdramaer. Dialogen er også ekstremt unaturlig og irriterende. Oversettelsen er ganske dårlig, men det er forsåvidt også orginalbøkene. En annen ting som irriterer meg med HoN, er titlene. Merket, Bedratt, Utvalgt, Brent, Jaget, Skjult, Avslørt, osv. De gjør det helt umulig å holde styr på hva som skjer når. Omslagene er også rimelig harry.

Til tross for dette klarer jeg ikke gi HoN bare én bokfink. For selv om de kanskje er helt elendige, teite og trukket ut altfor lenge, likte jeg dem jo godt i begynnelsen. Dessuten har jeg ledd mye når jeg har lest dem (selv om det har vært av dem, og ikke med dem), og de er jo underholdende på sitt vis.

Karakter 2

2/6 bokfinker

PS! Hvis du er interessert i å finne ut mer om HoN, har de en nettside med blant annet noen spektakulært dårlige boktrailere som er verdt å sjekke ut.

Reklame

En kommentar om “Tar farvel med House of Night

  1. Hehe, jeg husker særlig den dårlige oversettelsen «Jeg hjerter sko», den tror jeg oppstod flere steder i bøkene.

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s