Furuset av Linn Strømsborg

Eva er ferdig med en master i statsvitenskap, hun bor i kollektiv på Bislet og drikker champagne på taket. Hun er 24 år, voksen og bør være klar for det meste. Men når venninna flytter til Paris og de to andre i kollektivet blir kjærester og vil bo alene, flytter Eva tilbake til foreldrene på Furuset. Å være voksen var egentlig ikke så lett likevel.

Furuset handler om å høre på Kent gjennom for store høretelefoner, den handler om å jobbe kveldsvakt i en videosjappe, om bilbranner og om tung, kald snø. Om å flytte inn på det gamle rommet og aldri pakke ut kofferten, selv om den blir stående der i mange måneder, og om å finne tilbake til de gamle vennene som man trodde man var vokst fra. Den handler om å bruke 18 år på å drømme seg bort fra et lite sted, tenke at man egentlig ikke passer inn, for så å skjønne at man kanskje tok feil. Furuset handler om å ta en pause fra å vokse opp. Og Furuset handler om Furuset, om menneskene, drømmene og minnene som finnes der, på et lite sted i kanten av et stort.

 ”Kanskje sover alle byer og steder når man er femten? Du synger om Eskilstuna, men kanskje synger du også om Furuset, Åmål, Veitvet, Skullerud, Kongsvinger, Vålerenga, Haugenstua, Bekkestua, Holmlia, Malmö, København, Kalmar, Høybråten, Lørenskog, Blystadlia, Vinderen, Bærum… Kanskje synger du egentlig om å være femten år, den følelsen man aldri kommer til å forstå fullt og helt igjen, men som alltid er her. Som et ekko av den tida der vi følte at vi vokste ut av byen vi bodde i, stedet vi måtte se på hver eneste dag, menneskene vi måtte forholde oss til, alt vi måtte gjøre.”

Furuset er den andre boka jeg har lest av Linn Strømsborg, hun har også skrevet boka Roskilde, som jeg anmeldte i januar. Begge to ble jeg ferdig med på kort tid, bøkene hennes er sånne man bærer med seg i veska og leser videre i på trikken om morgenen eller når du egentlig skal gjøre noe litt viktig. Man blir fanga i en boble, og denne gangen ble jeg også fanga i en slags Kent-boble, har sikkert hørt på andrealbumet deres 67 ganger i løpet av de siste dagene. For Linn Strømsborg skriver så fint, så jeg syns du skal lese bøkene hennes. Særlig hvis du vet hvordan det er å høre på dyster, svensk rock gjennom for store høretelefoner og kommer fra et lite sted.

Karakter 5

5/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s