Dobbeltgjengeren av Fjodor Dostojevskij

Denne hadde ligget urørlig på kjøkkenbordet under både pepperkverner og serviettholdere en stund før jeg plukket den opp. Og hadde, for å være helt ærlig, forventet å slenge den fra meg etter et par sider. Dostojevskij liksom? Er det i det hele tatt leselig? Som dere sikkert har skjønt, endte det altså ikke med at jeg slang den fra meg. For, som sikkert mange andre, skjønte jeg fort at Dobbeltgjengeren bare var en helt vanlig bok. Selv vet jeg ikke veldig mye om Fjodor Dostojevski, bortsett fra at han var en russisk forfatter født på 1800- tallet. Kanskje var det til og med en fordel å ikke vite så mye om verdenslitteraturens store forfatter. Bøkene leser man jo uansett best med egen fantasi og egne tanker.

Dobbeltgjengeren er en bok om Jakov Petrovitsj Goljadkin, en nokså velstående mann i byen Petersburg. Han lever et tilsynelatende enkelt liv uten noe nær familie, men med kolleger og en tjener ved navn Petrusjka. For Goljadkin føles derimot alt litt ekstra vrient. Han overanalyseres stadig situasjoner og sine egne samtaler, og har det ikke så lett med seg selv. Dette stopper ham derimot ikke fra å være en hovmodig og stolt mann. Han kler seg i de mest merkverdige kostymer, og leier gjerne vogn, hest og kusk for en hel dag. Han besøker også, som vi skjønner ut fra historien, sin doktor Ivanovitsj ofte. Goljadkin har vanskeligheter med å stotre frem hva det er han plages av, men man skjønner at det er noe. For det er ingen som bare av sjenanse gjemmer seg i en kald og mørk kjøkkentrapp i flere timer under et herskapelig selskap, bare fordi man venter på det rette øyeblikket til å marsjere ut i ballsalen. Ting forverrer seg også dessverre for herr Goljadkin, da han litt ut i fortellingen møter sin dobbeltgjenger.

Selv om dobbeltgjengeren til Goljadkin beskrives som et ganske vanlig menneske, vet vi jo ikke om det er sannheten. Dostojenski har nemlig skrevet denne boken slik at det bare er hovedpersonens tanker, altså Goljadkins, vi kan lese. Altså vet ikke leseren om denne tvillingen bare er et produkt av Goljadkins livlige fantasi, og litt forstyrrede hode.

Ble faktisk veldig overrasket da jeg begynte å lese, med tanke på hvor lett språket fløt. Dobbeltgjengeren er absolutt ikke en bok man må slite seg gjennom, uten egentlig å forstå noe av det man leser. Nå skal det sies at beskrivelsene av Goljadkins tanker og forvirring kan bli litt langstrakte noen ganger. Vi dras ofte gjennom lange tankerekker hvor han overveier både det ene og det andre. Vi får virkelig et innblikk i hvordan folk kan slite seg selv ut med tankene sine.

Er du glad i bøker om rare mennesker, og tankegangene deres, bør du lese denne. Ikke la deg skremme av forfatternavnet!

4.5/ 6 Bokfinker

Karakter 4+

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s