Dobbel anmeldelse av Krø

Denne boka fikk vi av en redaktør hos Cappelen Damm for å lese og anmelde. Anmeldelse av Tuva og Hanna.

Krø er en nygotisk grøsser skrevet av Didrik Morits Hallstrøm og ble gitt ut i fjor. Hallstrøm er fra Oslo og har også skrevet Du er ikke død før jeg slutter og elske deg. Krø handler om Adam, eksnarkoman oslogutt, som må dra til øya Krø når bestefaren ligger for døden. Øya ligger på Vestlandet og er et ganske stusslig sted med få innbyggere, hardt vær og skumle hemmeligheter. Deler av handlingen foregår inne i spillet WhiteWorld – Adams tilfluktssted der han bygger verden i 3D. Han er den eneste som har spillet, og han tror han er alene der helt til han ser en skikkelse i soveromsvinduet på bestefarens hus.

Boka har en oppramsende skrivestil, men ikke på en negativ måte. Setningene er korte og flyter fint.  Vi er enige om at skildringenei boka er veldig fine, og det var lett å se for seg det som ble skildret. Hallstrøm skriver direkte, rått og enkelt, og det gikk fort å lese boka. Selv om den er veldig enkelt skrevet, er den ganske dyp og mørk.

Krø tar opp temaer som sykdom, døden, familiehemmeligheter, narkotika og Jesus. Den er proppfull av konflikter, og vi hopper frem og tilbake i tid. Vi møter også veldig mange forskjellige karakterer, som Ylva og Dennis (Adams kjæreste og hennes sønn), Christian (tidligere bestevenn og kjæreste?), Ingvald (bestefaren) og Eva (ukjent jente som bor på Krø). Hva vi synes om karakterene varierer, men ett stikkord går igjen: forvirrende.

Det er sykt mye forvirring i denne boka. Slutten er et stort spørsmålstegn. For det første, konfliktene. De ble mer og mer innviklet, og skuffende nok ble de ikke oppklart på slutten. WhiteWorld, faren, ørnerommet – hva var egentlig greia? Vi følte det skjedde en del veldig unødvendige ting som bare gjorde forvirringen enda større. For det andre, Christian? Vi skjønte ikke helt hvem han hadde vært/var i Adams liv, hvor han ble av, og hva i alle dager som skjedde med ham mot slutten av boka. Vi mistet oversikten over hvem som var hvem, og hva som var virkelig og ikke, og selv om dette kanskje var et virkemiddel, synes vi det var litt halvveis utført. Det tok rett og slett helt av.

Av og til likte vi Krø veldig godt. Det som gjorde boka mest spennende, var selve øya Krø. Stemningen der var ekkel, grå og trist, og man sitter igjen med en ubehagelig følelse etter å ha lest scener derifra. Folka som bor der er ikke helt gode, og de er religiøse på en skremmende måte. Hele tiden ligger det i bakgrunnen at det er noe som ikke stemmer. Denne setningen, sagt av den lokale presten, føler vi beskriver øya veldig godt:

«På Krø går havfiske og Jesus hånd i hånd!»

Denne boka var slettes ikke dårlig, men all forvirringen og usikkerheten gjorde det vanskelig å knytte seg til karakterene og historien. Hadde konfliktene blitt løst, og flere ting forklart nøyere, hadde den nok rykket opp på bokfinkskalaen. Forresten likte både navnet på boka og omslaget godt.

Karakter 3+

3.5/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s