Little Women av Louisa May Alcott

I juleferien trakk jeg for første gang av min TBR. ”Jeg håper det blir en tynn bok!” sa jeg før jeg trakk. Da ble det selvsagt den tykkeste av alle. Jeg må innrømme at jeg ble litt matt, for 800 sider lange bøker fra 1868 er skumle. Egentlig ante jeg ikke hva jeg bega meg ut på. Jeg trøstet meg med at omslaget var veldig pent, så da var sikkert boka fin også. Og det var den.

Little Women handler om de fire søstrene Meg, Jo, Beth og Amy, og om deres oppvekst i USA på 1860-tallet og utover. Det som var veldig interessant med denne boka var at siden den er skrevet for unge jenter, er det tydelig at forfatteren prøver å veilede leserne og lære dem god moral. F.eks. handler et kapittel om at det å slappe av og ikke gjøre noe er fryktelig, og et annet om at man ikke skal gjøre ting bare for å imponere rikere folk. Ofte er det latskap Alcott kritiserer, og hvordan kvinner skal oppføre seg er bokas viktigste spørsmål. Det er ikke det at disse moralene ikke er gode, men mange av dem ble litt komiske fordi de er så fjerne fra vår hverdag. Hvor ofte har du fått et nervøst sammenbrudd på grunn av en flekkete hanske, for eksempel?

”(…) as Meg learned, that a woman’s happiest kingdom is home, her highest honor the art of ruling it – not as a queen, but a wise wife and mother.”

Boka fikk også veldig tydelig fram hvor mye kvinnerollen har endret seg. Som sagt er den et viktig tema i boka. Jentene skulle alltid være blide, snille og vise gode manerer. Jeg må innrømme at jeg lo litt da Jo på et punkt tørket bort tårer med hånda, og dette ble beskrevet som en stygg, gutteaktig vane (ordentlige jenter visste alltid hvor de hadde lommetørkleet). Boka flommer over av merkelige situasjoner som denne.

Dessverre var noen av kapitlene litt kjedelige, f. eks. brevene og de lange gjengivelsene av skuespill søstrene satte opp, og jeg syntes det var litt vanskelig å leve meg inn i handlingen og karakterene, mest fordi alt er så fjernt fra vår tid. Allikevel likte jeg den ganske godt. Jeg likte karakterene og deres forskjellige personligheter, jeg likte bokas lystige stemning, og jeg syntes handlingen var ganske sjarmerende. Boka hadde også en del fine skildringer. I tillegg fikk den meg virkelig til å sette pris på at jeg er lever på 2000- og ikke 1800-tallet!

Karakter 4

4/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s