Diktsamlinger, Muumuu House og anmeldelse

Muumuu House er et skikkelig kult forlag, som både gir ut diktsamlinger, fiksjon og ikke-fiksjon i papir og på nettet. Forlaget ble etablert av Tao Lin i 2008, og har siden den gang kun utgitt tre bøker/diktsamlinger i håndfaste utgaver: sometimes my heart pushes my ribs (2009) av Ellen Kennedy, during my nervous breakdown i want to have a biographer present (2009) av Brandon Scott Gorrell og selected unpublished blog posts of a mexican panda express employee (2011) av Megan Boyle. Over den siste uka har jeg lest de to første utgivelsene deres. (http://muumuuhouse.com/)

during my nervous breakdowns i want to have a biographer present

Denne var litt spess. Diktene har en gjennomgående feeling av mislykkehet, internetavhengighet og dårlig selvtillit fra forfatterens side, og han skriver veldig pussige dikt. Kjærlighetsdiktene var de beste. De var fine, enkle og frie fra alt mulig klissklass som bare blir too much for min del. during my nervous breakdowns I want to have a biographer present er ikke den beste diktsamlingen jeg har lest, men jeg kan ikke si at den ikke var fornøyelig. Jeg måtte humre litt innimellom, og det var flere deler av diktene jeg synes var bra, selv om jeg ikke nødvendigvis likte diktet som en helhet. Titlene var gode. Jeg likte titlene. Men det var ikke alltid jeg følte at jeg fikk så mye ut av å lese alt.

Favorittdikt: «butterfly apocalypse», «nervous assface», «gmail», «horrible» «haiku» nummer to og «halloween party».

Karakter 3
3/6 bokfinker

sometimes my heart pushes my ribs

Denne var også litt spess. Den har den samme stiltonen som during my nervous breakdowns i want to have a biographer present, men er ikke like sentrert rundt å sjekke mail. sometimes my heart pushes my ribs var morsom, og diktene fikk meg faktisk til å le høyt. Det var blant annet en veldig rar historie om Woody Allen og Ned Vizzini, og jeg er veldig usikker på om maurene som angrep sneglen og ble sittende fast i snegleslim i «Ants Can Never Die by Falling» var en snodig metafor for noe større. Jeg likte også fun factsene om sjøkuer veldig godt. Noen av de lengre korthistoriene ble litt lange og tafatte, og det var ingen av diktene jeg ble helt wow omg shit satt ut av. Men fine var flere av dem, absolutt fine.

Favorittdikt: «Orange», «Jean Rhys», «Manatees», «Poem», «Learning to Pee Standing Up» og «How to Hold a Person».

Karakter 3+
3.5/6 bokfinker

Et gullkorn fra sometimes my heart pushes my ribs:

«There are crumbs in my pubic hair; I feel love»

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s