Parissyndromet av Heidi Furre

Har du noen gang drømt om å reise vekk, kanskje til en stor by der du ikke kjenner noen, til et sted der du kan oppleve noe helt nytt? Har du hatt lyst til å bo i en liten leilighet med smal, knirkete oppgang over en gate full av travle folk som snakker et språk du bare så vidt forstår noe av? Vandre gatelangs med tanken om at her, innenfor bygrensa, finnes det over to millioner mennesker? Jeg kan i hvert fall kjenne meg igjen i dette, det har vel noe med en slags eventyrlyst å gjøre. Med den samme eventyrlysten dro Heidi Furre til Paris helt alene. Hun hadde ikke så mange planer, kanskje bare det å prøve å glemme han der hjemme som glemte henne litt for fort. Da hun kom hjem skrev hun en bok.

Parissyndromet er en diagnose som stilles på japanske turister som har fått sammenbrudd av at Paris ikke var den drømmebyen de hadde hørt om hjemme. Dette ga boka tittelen sin, kanskje fordi Heidi Furre ikke ble betatt av Paris sånn på stedet, under Eiffeltårnet med alpelue på hodet og en baguette under armen. Hun satt hjemme og så på Seinfeld, pugga franske verb, savna Oslo, og det å snakke med søte franske gutter ble bare kleint. Med litt dårlig norsk-engelsk sa hun blant annet ”You know, when the light from the city shines over all the stars?” til en fyr på fest, med krøllete hår og svart, høyhalsa genser. Han bare trakk på skuldrene og sa non? og Heidi ga opp det å prøve å være dyp.

Men fortvil ikke, for dette er på ingen måte en bok om det å ha det kjipt i Paris. Okei, alt går ikke helt som forventet for Heidi, men denne boka er så varm og fin og jeg liker den utrolig godt. Den handler om å finne fram til det man ønsker seg mest, og om å vente bare enda litt lenger før det begynner å gå bra. Den handler om å drikke vin på taket mens du forteller en ny venninne alle hemmelighetene dine, og om folk som bor i elvebåter under en himmel helt uten stjerner. Ja, for det er sånn at alt lyset fra Paris skinner så sterkt mot himmelen at stjernene faktisk blir helt borte.

Karakter 5

5/6 bokfinker

Reklame

En kommentar om “Parissyndromet av Heidi Furre

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s