Kafka på stranden av Haruki Murakami

Det regner fisk ned fra himmelen, en rar gammel mann kan snakke med katter, det dukker opp gjenferd av folk som lever og ”steinen til veien inn” er visst løsningen på alt. Kafka på stranden er en bok i ekte Murakami-stil.

Haruki Murakami skriver historier på en helt spesiell måte, og det gjorde at jeg visste hva jeg gikk til da jeg valgte å lese denne boka. Veldig mye av det som skjer gir rett og slett ikke mening, og når jeg er ferdig med å lese sitter jeg ofte igjen med en del spørsmål. Men det gjør ikke noe, for Kafka på stranden handler i bunn og grunn om noe som er lett og forstå, nemlig at uansett hvor langt du rømmer, så kommer du ikke av flekken.

Kafka Tamura er en gutt som rømmer hjemmefra for å finne meningen med sin egen eksistens, i tillegg vil han finne søsteren og moren sin, som han aldri har kjent. Samtidig er det en parallellhistorie der vi blant annet møter underlige, gamle mannen Nakata. Nakata snakker med katter, men skjønner seg ikke på så mye annet. Merkelige hendelser fletter disse to historiene sammen, og de bisarre tingene som skjer blir meningsfulle i all sin tilfeldighet. Jeg ble egentlig ganske utålmodig til tider, for det var kanskje litt mye fram og tilbake når det gjaldt hva man vet og ikke vet, og hva som er virkelig eller bare fantasi. Men det jeg likte med Kafka på stranden, var hvordan alle de surrealistiske hendelsene og løsningene ga mening hvis man så det i sammenheng. Derfor vil jeg anbefale å lese boka på relativt kort tid, sånn at du ikke grubler for mye over hvordan mennesker kan være to steder på en gang.

Karakter 4+

4.5/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s