Franny and Zooey

Franny and Zooey (1961) er to noveller skrevet at J.D Salinger, samme mannen som skrev den velkjente klassikeren The Catcher in The Rye. Novellene er i utgangspunktet to forskjellige historier, men de er allikvel bundet sammen ved hovedkarakterene: søskenparet Franny og Zooey. Franny og Zooey er en del av vidunderbarn-familien Glass; en stor og intellektuell søskenflokk som ofte går igjen i Salingers bøker. Jeg ante ikke at Salinger hadde en slags fast gjeng med karakterer som han skrev om, men etter å ha lest Franny and Zooey, føler jeg at jeg har blitt kastet inn i en sykt spess familie, og jeg er (helt serr) villig til å lese alt av ham av for å forstå hva søren som er greia med disse menneskene.

(Fun fact: det skal visstnok være en av brødrene Glass, Buddy, som er «forfatteren» av The Catcher in the Rye. Inception!!!).

Tilbake til det jeg egentlig vil si: Franny and Zooey er svært velskrevet. Jeg simpelthen elsker skrivestilen til J.D Salinger, og han, i likhet med meg, har en stor kjærlighet for lange setninger. Stemningen han skaper føles utrolig virkelig, og det underliggende ubehaget som han hele tiden hinter til kan nesten kjennes på kroppen når man leser. Tihi. Det er utrolig hvordan han klarer å gjøre en 70-siders scene mellom mor og sønn på et baderom spennende. Språket kan minne veldig om det i The Catcher in the Rye, og jeg vil tørre å påstå at dersom du likte den, vil du også like Franny and Zooey. Novellene tar opp noen av de samme undertemaene som The Catcher in the Rye gjør, og jeg kunne fint sett for meg Holden Caulfield chille på en benk utenfor restauranten som Franny besøker i første novelle. 

Det eneste jeg vil trekke ned på er at den siste novellen (Zooey) ble litt for lang for meg, og at det etter hvert går litt treigt. Jeg vet allikevel ikke om jeg ville kuttet ned på den, fordi Salinger skriver så godt at jeg ikke vil fjerne noe av det han skriver. Det føles derfor litt rart å kritisere lengden på novellen, men jeg vet ikke, den blir litt stillestående på et tidspunkt. Det er vanskelig å velge, men jeg tror jeg likte Franny aller best, selv om siste del av Zooey også var utrolig. Samtalen mellom hovedkarakterene på slutten der var W-I-L-D, og jeg tror kanskje at det var det som var høydepunktet for min del. Novellene fungerer absolutt best sammen som en helhet, og det er 10000% nødvendig å lese begge! Jeg nekter å tro at man får like mye ut av å bare lese én av dem.

Jeg tror jeg har utviklet en ny obsession med Glass-familien.

Karakter 4+

4.5/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s