Just Kids av Patti Smith

Jeg trodde jeg visste en del om Patti Smith før jeg leste Just Kids. Jeg hadde hørt gjennom hennes første album, Horses, flere ganger, og hørt historiene til pappa om hvor mange ganger han danset til Because the Night på nachspiel, for ikke å snakke om hvor mange ganger jeg har danset til sangen selv. Patti Smith var naturligvis en person jeg syntes var rå. Venner av meg skrøyt boka hennes opp i skyer, og for meg, var boka veldig myteomspunnet. Den var forlokkende og nesten litt skremmende, for jeg visste ikke om jeg kunne nok om Patti Smith til å lese den. Det viste seg at, nei, jeg kunne virkelig ikke nok om Patti Smith. Ikke fordi jeg sleit meg å henge med i boka, men fordi hun er en person jeg burde visst mer om. Jeg visste at hun lagde dritbra musikk, men i etterkant av å ha lest boka hennes, skjønner jeg også at Patti Smith er mye mer enn bare rock’n’roll.

10904240_10205577211250225_2034764803_n

Min utgave, fylt med lapper og notater.

Jeg kan nesten ikke si noe annet enn at Just Kids var et gigantisk eventyr fra start til slutt, og at jeg ble utrolig fascinert av Patti Smiths livshistorie. Store deler av boka handler om hennes tid som kunstner i New York, og wow, livet som up-and-coming artist på 60- og 70-tallet må ha vært virkelig spesielt. Historien er ikke glamorøs i det hele tatt , heller sterkt preget av LSD, heroin, hustling og usjarmerende hoteller. Jeg elsket perioden hun tilbragte på Chelsea Hotel, og som den fangirlen jeg er, skrek jeg nærmest under hennes første møte med Janis Joplin og da hun besøkte graven til Jim Morrison. Robert Mapplethorpe, nok en tragisk sjel som viet livet sitt til kunst, og også den viktigste personen i Patti Smiths liv, er den personen jeg hadde størst kjærlighet til gjennom boka. Han var også den personen som gjorde at jeg gråt i en time etter jeg var ferdig.

En av de tingene jeg bør nevne når jeg anbefaler Just Kids (fordi det gjør jeg virkelig), er at man bør ha en viss interesse for Patti Smith og det miljøet hun levde/lever i for å virkelig få et utbytte av boka. Det er kanskje ikke helt nødvendig, men jeg tror at det som gjorde at jeg likte den så godt, er at jeg syntes det var DØDSKULT å lese om alle musikerne, kunstnerne, forfatterne og fotografene som introduseres hele veien, og det var ekstra gøy da det dukket opp noen navn jeg kunne litt om fra før. Man trenger ikke være en ekspert på Patti Smith, Andy Warhol, Jim Morrison eller Jimi Hendrix for å lese boka  (for det er i hvert fall ikke jeg!!), men det kan fort bli forvirrende og mange navn på én gang hvis man ikke gidder å sette seg ordentlig inn i det.

Patti Smith, du er så kul, jeg skulle ønske vi var venner. Kjøp boka hennes.

Karakter 5

5/6 bokfinker

Reklame

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s